24 July 2011

I Costa Rica har vannmelonene fortsatt steiner

"Hei. Til info er vi alle i god behold. Vært terrorangrep i Oslo for en time siden. Vi har heldigvis ikke vært i Oslo i dag. Tragisk og veldig trist". SMS tidlig fredag morgen. Internettet er nede i leiligheten. Jeg sitter ute og spiser frokost. Ananas, vannmelon og banan. Meyling lager kaffe, skrur opp radioen og viser meg hvordan hun danser merengue, combia og reggaeton. Og det hun kaller romantisk dans. Kun bak søylen. Den egner seg ikke for bygningsarbeiderne på andre siden. Går ned på skolen og Magne kommer idet jeg presser slåpå-knappen. Det er godt å ha en norsk sidemann de neste minuttene. Fellesskap. Nettsidene er uvirkelige. Som en Jo Nesbø krim.

Danielle og jeg reiser til Playa Conchal. Vi spiser burritos med kylling og bønner. Drikker cola for å døve gårsdagens hyggelige middag. Danielle er 37 år og fra New Jersey. Hun er mormoner. De har regler. Jeg har ikke samme sikkerhet i noen tro. Vi snakker om hvordan en Gud må være glad i alle. Uansett. Da vet jeg enda ikke noe om omfanget. Idet jeg svinger inn på parkeringsplassen, må jeg bremse. Jesus Kristus kommer løpende mot meg i full fart. I form av en iguana. På to bein. Utover kvelden hører jeg nettradio. Kongen med klump i halsen. Ønsker meg nærmere dem jeg er glad i.

 

 

 




1 comment: