Closing Party

Jeg har hørt hun med bronkitten på naborommet i natt og er sikker på at den er forårsaket av at hun har vært en av de mange som er på vei hjem mens jeg spiser frokost. På terrassen til restauranten i første etasje hos Hostal Costa Blanca. Den serveres av en eldre kar i hvit skjorte, men er ikke engang et forsøk på eleganse i en verden hvor turismen har overtaket. Det Spania hvor menyen har fire språk, men heldigvis kvalitetsstempelet ingen bilder akkurat her. Jeg kommer ikke til å være av dem som ser soloppgangen fra Cafè del Mar, men går pliktskyldig rundt smale gater i gamlebyen, Dalt Vila. Den har ikke våkna ordentlig enda, men ligger og drar seg. Mens jeg og relikvier av russiske turister og engelske pensjonister beundrer utsikten og knipser bilder. To italienske gutter blir stoppet av politiet på vei hjem, eller videre med plastbeger i hånda. Vet ikke hva de har gjort, for politiet her er kjent for å se gjennom fingrene. Mens politikvinnen skriver ut en bot, ser jeg hvordan de brått blir veldig slitne. Det forstår jeg godt, for denne byen har virkelig god nok apetitt til å svelge deg hel. Jeg ser gjennom "Ibiza Information" fra det moderne turistkontoret. Leser om Ibiza som en øy med mandeltrær og krystallblått hav, men å komme seg ut av Ibiza by når du er på vei ned svelget krever innsats. I denne omgang blir jeg med i dragsuget. For det er closing week både for Ibiza og meg. Det betyr siste party for sessongen på verdenskjente klubber som Pascha. Øya med 210 kilometer strender, 2948 soltimer i året. Det er fort gjort at en ferie kan ende opp med at man blir her for alltid. Ifølge informasjonsbrosjyren. Jeg derimot skal avslutte reisevirksomheten og dra hjem. I overimorra. 

FILM KOMMER.........