"Er fortellingen om Isak som bryter ny mark i utkanten et sted i Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får sine evner satt på prøve ettersom utfordringene tårner seg opp. I boken opptrer også en lensmann ved navn Geissler. Han er stadig på reisefot, og setter igang lokal gruvedrift. Han minner mye om Hamsun selv: Han vet det rette, men gjør det ikke. Han hjelper Isak, men slår seg ikke selv til ro".
Det var jo den boka Knut Hamsun fikk Nobelprisen for i 1920, ei bok som nå for det meste står og støver ned i bokhyllene. Men den fortjener absolutt å bli tatt fram fra glemselen. Hamsun skriver svært lyrisk, og tekstene hans omtales gjerne som prosapoesi.
ReplyDeleteTakk for norsktimen far :-)! Kanskje på tide å børste støvet av Hamsun. Sist gang jeg prøvde meg på Hamsun, var det Sult og jeg ble helt svimmel. Men kanskje jeg stålsetter meg og tar fram Markens Grøde på ny! Utifra den lille oppsummeringen som er hentet på Wikipedia skjønner man at han har evnen til å hente fram tema som fortsatt er aktuelle. Ikke helt i Pura Vida stil, men likevel Pura Vida og god helg :-)!
ReplyDelete