Leve

Jeg lar veska bli igjen. Den veska jeg kjøpte første dagen i Playa Tamarindo, Costa Rica. Derfra reiste den videre til Italia, Spania og Marokko. Til steder som Ospedaletti, Barcelona, Marrakech, Palma og Ibiza. Den gikk opp i sømmene innimellom og måtte sys sammen, og i Barcelona fikk den en søster fordi bøkene ble for tunge. På Ibiza har strandturene tatt siste rest. Hullet er for stort. Det er alltid mulig å lappe sammen, men jeg lar den likevel være. Som en overgangsrite.

 

Gardermoen, Købehhavn, Bologna, Frankfurt, Houston, Liberia, Girona, Marrakech, Nice, Torp, Bergamo, Palma, Ibiza. 13 flyplasser. Norge, Danmark, Italia, Tyskland, USA, Costa Rica, Spania, Marokko, Frankrike. 9 land. Italia, Costa Rica, Spania. I mer enn ett døgn, i mer enn to uker. "Give me steam!", synger Peter Gabriel. Det har det vært de siste 4 månedene. Den 28. juni reiste jeg fra Oslo. Den 28. juni kommer jeg tilbake til Bologna. Første kapittel startet med ønske om å leve mer enn å fungere.

"Jeg kunne ikke la være å fantasere om kraftige brudd på rutinene og samtlige av dem. Min indre stemme fortale meg at tiden var inne for å gjøre noe annet.... Er jeg glad for akkurat dette livet? Det hender at vi er lite glade i tider hvor vi synes det er helt uberettiget. Det synes ofte å komme av at vi ikke klarer å holde et langsiktig mål tilstrekkelig klart og kontinuerlig for øye. Midlene for å nå målet er kanskje blitt smertefulle eller de virker gørr kjedelige fordi vi ikke repeterer for oss selv hva det langsiktige målet er. Eller vi velger altfor langsiktige mål i forhold til vårt integrasjonsnivå, hvor samlet vi er, hvor villige vi er til å fastholde en bestemt livsform. Noen mennesker er påfallende stabile helt fra de er unge, nesten ensrettet, andre må ha forandring, stadig noe nytt, men greier seg alikevel utmerket. Atter andre blir syke når kreftene ikke er store nok til å fortsette den vanlige livsformen. Vi må i våre liv i høyere grad stille oss selv dette spørsmålet: Er jeg nå glad for dette livet? Er det jeg foretar meg vesentlig for deg jeg forestiller meg som det gode liv? Hvis vi jevnlig svarer negativt på dette spørsmålet, bør vi om nødvendig gå til drastiske steg i vår tilværelse for å foreta oss noe annet og finne på noe nytt, eller vi bør prøve på å forstå det vi foretar oss andreledes. Da må vi sette livet og det vi gjør inn i nye sammenhenger.... Nye impulser blir i for høy grad kontrollert uten at man er seg det bevisst. Et engasjement som starter med brask og bram kan falme, vi selv mister gnisten og evnen til å begeistre og engasjere andre. Det hjelper litt å være klar over at dette er noe som skjer og bevisst finne nye veier til fornyelse".

Arne Næss Livsfilosofi 

 

Første kapittel avsluttes med et langsiktige mål som har blitt tydeligere. Det er gjenfødt.