Fra Mallorca til Ibiza

Fy søren. Takk til han eldre fyren med sigaretten utenfor restauranten ved havnen i Ibiza. Takk for at du ikke som mange andre forsøkte å ta ta fra meg motet, men ga meg nøyaktige instrukser og sa at det var kun 2 kilometer å gå til hotellet. Kun. Maks 15 minutter anslo du. For hvorfor skal folk alltid, ja alltid, når man spør om veien understreke at det er veldig langt. Det er vel ett fett. Bare fortell meg hvor jeg skal gå. Om du vet det vel og merke. Spanjoler har nemlig en tendens til å ville hjelpe, den kan bli lei og gå på bekostning av sannheten. Som i Barcelona da jeg gikk en time på kryss og tvers etter anvisning fra velmenende forbipasserende. Så hold fokuset, men altså takk til restaurantfyren. Jeg går og går og går nærmest rett på hotellet.

Det er ingen greske priser på Balearene. Standard smaker av lommebok, og mens jeg leste videre om Harry Hole på ferja fra Palma til Ibiza og sola skinte og vant såvidt over vinden, tenkte jeg på hva slags hotell Jo Nesbø bor på når han reiser rundt i verden. Store velduftende rom, med utsikt og tykke hvite laken. Så enkelt det må være å reise rundt med kortet fullt av penger. Så deilig, men blir det noen gode historier av det? Jeg ser for meg hvordan Nesbø har gått fra opphold på lugubre herberger i Berlin til kule suiter i New York. Samtidig slår det meg at jeg er temmelig hekta på den fyren. Kanskje ikke så rat siden jeg har kommet til sjette bok om Hole i løpet av sommeren. Frelseren. Skummelt, men jeg digger Harry. For hvem gjør ikke det, når du har blitt ordentlig kjent med ham? 

Førsteinntrykket av Ibiza er bølgete landskap ispedd klynger av bygninger. Fra ferja. Nært innpå er byen komplett inntatt og fortært av turister. Akkurat som forventet, men det er noe mer. Noe mer enn avdanka ravere fra 90- tallet. Noe mer ennn stereotypien full og solbrent engelskmenn. Som gjengene jeg traff i gata da da jeg gikk til ferja klokka halv ni i dag tidlig. Velstelte homser vel og merke, men fulle som alker. Det har jeg tenkt å finne mer ut av. Standarden mangler, men sjarmen er der. Det er et godt utgangspunkt.