Yrkesturist

 

Noen ganger er du en superturist. En turist i særklasse. Du oppsøker alt og ingenting. Følger turiststrømmen, men du stopper ikke der, du havner plutselig midt opp i en gatekonsert med en sanger som røsker deg i hjerterota eller går rett inn i en kø med eldre som skal kjøpe lodd i lotteriet. Du er ett og slett en vellykka turist, og nå skal du sette deg ned på en av de mange hyggelige restaurantene du har gått forbi i løpet av dagen. Nærmest som en æresrunde skal du spise tapas og drikke en cerveza eller et glass rødvin. En av alle de restaurantene du har sett på veien mot hotellet. Du går og går, nada. Du trodde du skulle hvile på dine laubær, men ender opp i et veikryss med en Pizza Margherita. Verket blir ikke kronet. For meg er det som å spise kjøttkaker i Roma. Som en trøstepremie kommer det likevel en liten rakker vaggende og slår seg ned ved nabobordet. Drikker en cortado og fyrer opp en sigarillo. Det er en dårlig erstatning, men jeg er fornøyd. En selger kommer til bordet. Han vil selge DVD´er og CD`er. "Hablo poco espanol," smiler jeg. "Marito?" spør han. Da piper det, og jeg ser på en melding med tjue hjerter. "I had the time of my life" i danceversjon dundrer ut av høytaleren til en bil som må stoppe på rødt. Ja jøss, jeg er fornøyd.

 

På andre sida av veien sitter en gjeng med eldre. Gamlinger. Begrepet stammer fra Rolf. En kar fra Etterstad som jeg ble kjent med da jeg jobbet i Bydel Gamle Oslo. "Jeg liker alt som er gammalt jeg," sa Rolf. Alvorlig først, så lo han. "Biler, folk.....". Gamling er i utgangspunktet negativt ladet. Men når du er 95 år har du lov til å kalle deg hva du vil. Derfor tillater jeg meg i Rolfs minne å bruke det som et hedersbegrep. For jeg har selv vært glad i, ikke i alt som Rolf, men ihvertfall gamle mennesker i lang tid. "Glad i" er bare delvis riktig. Jeg synes de (ikke alle vel og merke) er interessante. I tiden som helsearbeider gikk aldri en dag forbi uten utfordringer, om jeg ikke valgte det selv. Blikket for gamlinger vedvarer, også når jeg reiser ut i verden. Jeg har en gamlingradar. De er ikke vanskelige å avsløre, men jeg observerer og diskuterer med meg selv nesten ubeveisst. En yrkesskade. "Den haltingen der tror jeg skyldes lårhalsbrudd høyre side......" eller: "Parkinson...eller.....Jepp!" Og når jeg møtte på køen av gamlinger i loddkø i dag, tenkte jeg: "Hvorfor står de i kø for å vinne 5 millioner?" Det er bare et av mange spørsmål. Om livet. Om mennesker. Jeg er fryktelig nysjerrig. I morra går turen videre til Cala Bona. Gamlingen ved siden av meg reiser seg, skyver stolen godt inntil bordet, hilser og går hjem.