Soundtrack: "Mi Primo Juan" med Chambao
"You have to be in the reception at 7.45 and we will show you the way to school!". Anna fra Bolivia lager frokosten i dag. Jeg er alene i frokostsalen. Skjønner godt hvorfor. Etter nattens lyder å dømme, var det mange som fulgte "en skal ikke sove bort sommernatta". Den er ikke lys her, men leves likevel til gangs. Anna har bodd 3 år i Spania. For pengenes skyld. Hun har mann og to døtre på 18 og 20 år hjemme. De vil studere medisin. Anna sier de jobber mye og fort i Spania. Helt ulikt hva hun er vant til fra Bolivia. I tillegg er det dyrt. Hun skal ikke reise hjem før til neste år. Jeg tør ikke engang tenke på hva slags hjemlengsel hun må ha. I resepsjonen møter jeg Lisa og Lisa fra Tyskland. Tiziana fra Italia kommer i full fart nedover trappene. Men ingen som skal følge oss. Heldigvis tar to ganger Lisa affære. Første skoledag er i gang.
For EF Barcelona er en moderne skole. Med minimalistisk arkitektur og profesjonell lærerstab. Pura vida erstattes av effektivitet. Og jeg er glad for å bli kastet rett inn i klassen til Silvia som drives fram på en energisk og presis måte. Det er preteritum og spansk musikk. Studenter fra hele verden. Fra Angola til Norge og Hong Kong til Brasil. EF United Nations. Skoledagen avsluttes med guidet tur rundt i Barri Gótic og La Rambla, og Barcelona blir så mye mer enn det jeg så på egenhånd. Marcus fra Sverige tar opp film til sin blogg. Elegant. Hashanti fra San Franscisco har aldri sett snø, og lurer på om det snør snowflakes i tillegg til snø. Sånne krystaller som man ser gjennom et mikroskop. En gutt fra Ungarn har vært på leir ved en landbrukshøyskole på Sørlandet to ganger. Han har to år igjen på videregående, men tenker allerede på en karriere som ingeniør eller lege i Norge. Lønningen er ti ganger høyere. Jeg er mest imponert over hvor målrettet han er. Og blir litt stolt. Akkurat som med Eloide. At sånne fine mennesker har lyst til å komme til landet mitt.
Det er den kaldeste sommeren i manns minne. Døgntemperaturen ligger på 19-26 grader. Jeg sitter på t-banestasjonen. Tom og proppfull på en gang. Bryr meg ikke om t-banen ikke går med det samme. Jeg kan godt vente. Det er godt å bare sitte. Helt i ro. Med magen full av vannmelon.
"You have to be in the reception at 7.45 and we will show you the way to school!". Anna fra Bolivia lager frokosten i dag. Jeg er alene i frokostsalen. Skjønner godt hvorfor. Etter nattens lyder å dømme, var det mange som fulgte "en skal ikke sove bort sommernatta". Den er ikke lys her, men leves likevel til gangs. Anna har bodd 3 år i Spania. For pengenes skyld. Hun har mann og to døtre på 18 og 20 år hjemme. De vil studere medisin. Anna sier de jobber mye og fort i Spania. Helt ulikt hva hun er vant til fra Bolivia. I tillegg er det dyrt. Hun skal ikke reise hjem før til neste år. Jeg tør ikke engang tenke på hva slags hjemlengsel hun må ha. I resepsjonen møter jeg Lisa og Lisa fra Tyskland. Tiziana fra Italia kommer i full fart nedover trappene. Men ingen som skal følge oss. Heldigvis tar to ganger Lisa affære. Første skoledag er i gang.
Tiziana er fra Ospedaletti. En liten by ved Middelhavet. Helt på grensen til Frankrike. Skjebnen vil ha det til at jeg har vært akkurat på dette lille stedet 3 ganger det siste året. Og om to uker gleder jeg meg til den fjerde gangen. Hun er vokst opp i gården på andre siden av tobakksforretningen. Da er det på sin plass og understreke at verden er liten. Det føles ihvertfall sånn. Som om at skjebnen er god når denne søte jenta på 24 år gjentatte ganger i løpet av dagen spør hvordan det går med meg. Litt uventa omsorg føles dobbelt så godt.
For EF Barcelona er en moderne skole. Med minimalistisk arkitektur og profesjonell lærerstab. Pura vida erstattes av effektivitet. Og jeg er glad for å bli kastet rett inn i klassen til Silvia som drives fram på en energisk og presis måte. Det er preteritum og spansk musikk. Studenter fra hele verden. Fra Angola til Norge og Hong Kong til Brasil. EF United Nations. Skoledagen avsluttes med guidet tur rundt i Barri Gótic og La Rambla, og Barcelona blir så mye mer enn det jeg så på egenhånd. Marcus fra Sverige tar opp film til sin blogg. Elegant. Hashanti fra San Franscisco har aldri sett snø, og lurer på om det snør snowflakes i tillegg til snø. Sånne krystaller som man ser gjennom et mikroskop. En gutt fra Ungarn har vært på leir ved en landbrukshøyskole på Sørlandet to ganger. Han har to år igjen på videregående, men tenker allerede på en karriere som ingeniør eller lege i Norge. Lønningen er ti ganger høyere. Jeg er mest imponert over hvor målrettet han er. Og blir litt stolt. Akkurat som med Eloide. At sånne fine mennesker har lyst til å komme til landet mitt.
Det er den kaldeste sommeren i manns minne. Døgntemperaturen ligger på 19-26 grader. Jeg sitter på t-banestasjonen. Tom og proppfull på en gang. Bryr meg ikke om t-banen ikke går med det samme. Jeg kan godt vente. Det er godt å bare sitte. Helt i ro. Med magen full av vannmelon.
Sono molto contento per te. Mi sembra che il corso di spagnolo a Barcellona possa essere più proficuo di quello in Costa Rica. Almeno sotto il profilo linguistico.
ReplyDeleteSono solo un po' preoccupato della tua pancia, il tuo alter ego simbolico, pieno di anguria, giusto nella conclusione del post. Spero sia solo un espediente narrativo e che non sia una metafora.
Bello avere la pancia piena di frutta, certo, ma l'anguria è poco più che acqua.
Ora mi fai venire voglia di metterti sul google translate per vedere se l`efetto fellini sparisce. L´anguria ci sta per davvero. Ci stava almeno.
ReplyDeletePura vida bello!
Ei ukes språkskole, da må det sannelig jobbes effektivt - for den tida går sannsynligvis raskt! Jeg antar at kurset er for viderekommende, og at du får ei travel uke.
ReplyDeleteJeg har rykka opp et nivå. Jippi! Nei, blir ikke noe fiesta på meg her i Barcelona. Bare glosepugging :-)!
ReplyDelete