Se på månen!

Jeg går langs Paseo de Bonanova. Flere ganger om dagen. På vei til skolen eller som i kveld på jakt etter en restaurant. Døgnrytmen min er blitt spansk. Sein middag og seint i seng. En rutine. For de fleste av oss kommer inn i rutiner om vi trenger det, liker det eller ei. Dermed får også en gate, eller aveny, som Bonanova sin timeplan. Mellom 17.00 og 19.00 er de eldre ute og spaserer. Enten alene, i par eller med hushjelpen. Som i Italia er det her vanlig for eldre å ha en egen hjemmehjelp. Ofte boende på et rom i leiligheten. I Barcelona er det mange kvinner fra Sør-Amerika som har denne jobben. I Bologna er det mange polakker som er såkalte badanter. Fra 21.00 til 22.00 tilhører gata derimot de kvinnelige joggerne. Jeg vi anslå at de er fra 30 til 50 år. Deretter tar de mannlige joggerne over fram til 23.00. Tid for middag og gata erobres av EF-studenter på vei ut på  byen frem til klokka er rundt 01.00. Det siste antar jeg utifra lyder her på studenthjemmet.

 

Jeg fortsetter gatelangs i smalere gater. Stort sett forlatt. Fullmånen ligger som en lite hvit ballong over byen. Jeg velger gater hvor jeg kan se den. Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorda i forhold til sola. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen. Er det sant at man sier at en ikke skal stirre på fullmånen? Eller er det bare noe jeg har hørt? Leser at det kan forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kan tippe over i denne perioden. Dessuten forvandles jo varulven. En britisk studie viste også at det var dobbelt så mange som ble behandlet for hundebitt ved fullmåne i forhold til andre dager. Jeg skvetter til da en hund bjeffer kraftig og ivrig bortenfor meg. Har funnet en stol på Arttost som skryter av å ha Sarriás beste patatas bravas. Med garanti. Men jeg er dessverre ferdig med dem for denne gang.

 

Jeg bestiller bruschetta. En enkel bruschetta uten ansjos, ost eller kylling. Men det er masse likevel. Ikke bare tomat. Masse løk. Masse hvitløk. Masse kapers. Salt, olje og oliven. Det likner ingenting på en italiensk enkel bruschetta, men smaker himmelsk likevel. For der en eldre italiener vil velge beige, velger en spanjol brunt. En italiener tar på seg en rosa skjorte, en spanjol rød. Stillett blir til Campers. Noen liker morra, andre like dattera, men begge kan være ålreite. Akkurat som jeg snakket med nonnen om da jeg traff henne i døra på vei ut. Liten og vever med en tørr, varm hånd på min underarm under samtalen. Det er spennende. Bli kjent med ulike kulturer. Bli kjent med mennesker. Det er ikke bare en klisjè.