Sommeren med ananas

 

Jeg gjør lekser og sitter med beinet høyt. Regelmessige og uregelmessige verb i preteritum. En drøy måned på Crocs har satt sine spor. I høyre fot. De har gått i tråkket til en skilpadde og danset merengue. Trådd pedaler rundt i Bologna og tråkket gatelangs i Barcelona. Nå er både føtter og sko slitne. En drøy måned på reisefot har i mange betydninger satt spor.

"L`elemento accomunicante era l`uso di linee curve, morbide e sensuali che imprimevano all`opera movimento, luce e vitalità." Beskrivelsen av Barcelonas modernistiske arkitektur trenger ikke oversettelse. Klangen holder. Men at jeg hadde kunnet, er ikke de to italienske guttene i klassen min klar over. Gjennom speilveggene ser de på jentene i naboklasserommet. Diskuterer hvem som er søte. Hvem som kan drikkes søte. Vi ser "La espalda del mundo". En dokumentar. Barn i Peru som leser høyt fra dagens aviser på bussen for å tjene penger til mat. I stor kontrast til alle iPhonene på t-banen. Om dødsstraff i USA, og jeg kan ikke forstå at det fortsatt utføres. At en president for et land med dødsstraff har fått fredsprisen. Jeg er egentlig mettet, men vil ha mer. Melder meg på til dagens museumstur, men glemmer at pura vida ikke er verdensomspennende og møter opp 10 minutter etter angitt tid. Da har de selvfølgelig dratt. Men jeg tar ikke engang bilder. Da er hodet fullt.

 

Setter meg på Numero 5 Pino i nabolaget og blåser i om det er tid for lunsj, middag eller tapas. Jeg elsker ris og tenker på at jeg vil reise overalt i verden hvor de lever på det. Men det skal være ris i sin naturlige tilstand og ikke formet som en kopp eller bolle. Ikke formet i det hele tatt, men rotete. Og spanjolene er ikke redde for å salte. Akkurat som Hanna som jeg delte hybel med i Bergen. Hun hadde til og med salt på Grandiosaen. Alt smaker godt. Det er lenge siden et glass rødvin har smakt så godt. Når de setter på jazz i bakgrunnen, forsvinner lydene fra trafikken, og jeg kjenner hvordan skuldrene senker seg. Heldiggrisen er tilbake. Slår til på dessertmenyen og synes at det er godt at sola når fram mellom grenene. At det skal være kaldeste sommeren i manns minne, er sikkert og visst. Igjen får tanta til Maria rett: Det er bare sola som varmer. Og et glass rødvin. Og en god klem.