I de mørke gangen i Residencia Emilie møter jeg flere eldre kvinner. Små skikkelser med kors rundt halsen og fredelige smil. De beveger seg imponerende lydløst. Glir over de kjølige flisene. Hvem er de? Jeg vil lære mer spansk. Sitter alene i frokostsalen. Lytter til bygningen. En spinkel stemme synger halleluja. Et host gir svak gjenlyd i korridoren. Asjetter klirrer mot hverandre. Så ingenting. En nonne kommer gående. Hun halter. Ikledd kornblått hodeplagg og skjørt. Hvit bluse. Carlos fortalte meg i går at klostrene tidligere var avsondret fra verden utenfor. Jeg er ikke nonnemateriale, men tiltrekkes av roen de utstråler. Freden. Og jeg er klar for å oppleve Barcelona.
07 August 2011
Frokost på Residencia Emilie
I de mørke gangen i Residencia Emilie møter jeg flere eldre kvinner. Små skikkelser med kors rundt halsen og fredelige smil. De beveger seg imponerende lydløst. Glir over de kjølige flisene. Hvem er de? Jeg vil lære mer spansk. Sitter alene i frokostsalen. Lytter til bygningen. En spinkel stemme synger halleluja. Et host gir svak gjenlyd i korridoren. Asjetter klirrer mot hverandre. Så ingenting. En nonne kommer gående. Hun halter. Ikledd kornblått hodeplagg og skjørt. Hvit bluse. Carlos fortalte meg i går at klostrene tidligere var avsondret fra verden utenfor. Jeg er ikke nonnemateriale, men tiltrekkes av roen de utstråler. Freden. Og jeg er klar for å oppleve Barcelona.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
hei det høres ut til å være en veldig fredelig opplevelse å bo på et kloster når en skal fordype seg i det spanske språket
ReplyDeleteIkke mye crazyness der får en regne med...
ReplyDeleteHelt perfekt!
ReplyDeleteE'una strana sera.
ReplyDeleteE' una domenica di agosto e mi sembra di essere l'unico abitante del pianeta.
Solo il 40127 offre qualche sorpresa e ci sono turme di bambini cattivi mai visti che si riversano nelle strade in cerca di qualcosa da distruggere.
Si è sollevato un vento caldo, antipatico, distante dall'essere amico. Sta sollevando le foglie dell'autunno che, chissà cosa fanno già a terra, inaspriscono questo senso di desolazione.
Meno male che leggo il tuo blog! Un po' di sollievo, la certezza che esiste la vita sulla terra, il potere naturale.
Pura vida.
A presto.
A.
Når du først er i Barcelona, må du absolutt ta deg en tur på Camp Nou. Det skal vel noe til at du får oppleve en fotballkamp, men det hadde vært artig å få deg til å fornemme noen tanker og følelser etter et besøk på den sagnomsuste arenaen.
ReplyDeleteAndrea: Sei molto carino e nutri il potere naturale. Pura vida :-).
ReplyDeletePappa: Vet ikke om jeg kommer til å prioritere Camp Nou og fotball altså, men skal tenke over det for din skyld. Fotballtrøye til Bo er hvertfall i boks :-).
Det maa vaere en spesiell opplevelse maa jeg si.. nesten meditasjon... kanksje man kan laere noe av nonnene.....
ReplyDeleteHelt sant! Klosterferie er noe å prøve ut tenker jeg. Her på huset må jeg innrømme at ungdommen veier litt opp på natta, eller morgenkvisten :-).
ReplyDeletePura vida!
Og tusen takk for kommentarene dere! De gjør meg sånn :-D!
ReplyDelete