Yonnes tar i mot mennesker fra hele i verden i sin leilighet i Essaouira. Han er en gutt og en mann på 30 år. Med et liv som har vært hardt. En gutt som vil kite og leve livet. En mann som har opplevd å miste mor og far som barn og ung og har fostret opp tre søstre. Han har ingen skolegang. Har lært seg engelsk gjennom internett og ved å snakke med folk. Han er reflektert i forhold til både samfunn og religion. Bemerkelsesverdig. Forteller om et Marokko som er gjenstand for korrupsjon. Som står i veien for retten til nødvendig helsehjelp for eksempel. Religion som sammen med tradisjon gjør det umulig å ha et kjæresteforhold til en jente. Han har ikke noe å ta med seg inn i et ekteskap. Om en mangel på demokrati som Yonnes mener vil føre til at Marokko snart eksploderer. Han er oppgitt, frustrert, men med respekt. Han har en visjon om å starte en skole for barna i gata. Han har forsøkt å kontakte betydningsfulle menn i kommunen. Har logret for dem, som han sier, men han har ikke lykkes. Han snakker og snakker. Hva skal du undervise? spør vi. The art of life, svarer Yonnes og mener det.
Giusto. Yonnes è un rastafera caraibico imprigionato in un corpo marocchino.
ReplyDeleteMi piace l'idea che il mio tricot sia rimasto da lui.
Pura vida Yonnes!
Lo indosserà quando verrà eletto sindaco di Essaouira. Diventerà una specie di uniforme per il commune, poi per la regione e il paese. Il tricot sarà un simbolo di potere. Pura speriamo vida!
ReplyDeleteSånne folk får en lyst til å støtte, men hvordan? Har de noen organisasjon i ryggen? Har hjelpen muligheter for å komme fram? Og - er dette en person til å stole på, - en som ikke vil nytte støtten til egen vinning?
ReplyDeleteHan har nok bare visjonen, men ingen organisasjon i ryggen. Han har forsøkt, men møtt mye motstand og lite velvilje. Det er ståa per i dag.
ReplyDelete